Handa di

Rekk meg handa di,

og lat ho bli i mi,

hjå deg er eg heil,

dine auge mine speil,

på kven eg er,

du som kom meg så nær.

 

Eg hadde nær myst trua,

då var du brått der

vår kjærleiksgneist lua,

og eg fekk deg så kjær,

stendig er me der no,

eg hjå deg,

du hjå meg,

i saman vi to,

nett som det skal vere,

mitt hjarte, mi kjære,

no deler me veg,

for eg elskar no deg.

Om Vattekar

Jeg er 47 år, logoped av yrke og jobber i Tønsberg voksenopplæring, mye med slagrammede som har fått problemer med språket. Er skilt med mine to tenåringsbarn boende hos meg 50/50. Var som barn en lesehest, med en downperiode som leser i tenårene. Leselysten våknet for alvor igjen da jeg tok fatt på norsk grunnfag med mye av vår skjønnlitterære kanon på pensum. Til et lite land å være, så har vi noe av en skatt der! Det var i samme periode jeg så smått begynte å skrive selv også. Og siden fortsatte jeg med det i alle år, veldig av og på, og kun for skrivebordsskuffen stort sett. Nå etter at de store barna ønsker mer fred fra farsgubbens mas, har det blitt mye mer tid for skriving. For ca. et år siden begynte jeg på NKS-kurset Skrivelyst, og jeg har ennå siste innsending igjen der. Dette kurset og lærer Linda Dalviken har gitt meg et skrivemessig løft, nå skriver jeg mye, og stort sett daglig. Jeg har et romanmanuskript ferdigfortalt og under bearbeiding, og skriver også noveller og dikt. Skrivinga gir meg mye glede for egen del, er en fin hobby rett og slett, men jeg drømmer jo også om å nå ut til et lesende publikum med det jeg skriver. Så får tiden vise om jeg er god nok for å greie det "Remember! A writer writes, always!" (Billy Chrystal i filmen Kast mamma av toget.)
Pin It

Kommentarer er lukket.