Mannen som elsket bøker

Jeg elsker bøker. De er så vakre, nye bøker er så flotte og lukter herlig. Å bla gjennom ark som aldri er blitt åpnet før. Å lese setninger som er perfekt formulert, for ikke klare å legge fra seg boken før den er utlest fordi den er så fengslende. Det å samle gamle bøker med vakker innbinding, sjeldne bøker, dyre bøker. Alt dette elsker jeg, slik en venn elsker portrettet av en venn, og som en forelsket mann elsker bildet av sin kjæreste, en lidenskap, en dødelig lidenskap.

 

Sommeren 1834 slo en forhenværende klosterbibliotekar seg ned som antikvarbokhandler i Bacelonas marsjandiserkvarter (Marsjandise var en finere variant av skraphandel, de første antikvitetsforretninger). Don Vincente het han. Han var liten av vekst, nesten som en dverg, med et uthulet ansikt og store forskremte øyne. En ting elsket han over alt, nemlig gamle bøker. Lysten til å være nær bibliofile kostbarheter utviklet seg til en ren syklighet hos ham. Så glad var han i bøkene sine at han bare solgte et verk når pengemangel gjorde det absolutt nødvendig. Don Vincente fikk snart en stor kundekrets, og de øvrige gamle, innarbeidede firmaer merket en følelig konkurranse. Kort og godt, Don Vincente, måtte boikottes! Fra nå av skulle konkurrentene overby ham på alle auksjoner, lageret hans ville da bli tømt på kort tid. Ikke lenge etter kom en meget sjelden bok opp på auksjon. Boken Furs e ordinacions del Regne de Valencia, («Edicts and Ordinances for Valencia») fra 1482. Don Vincente strakk seg helt til grensen av sin økonomiske yteevne, ja lenger, allikevel fikk han ikke boken. Regne de ValenciaAntikvarbokhandleren Augustin Patxot, ble ved den for 557 katalonske pund, en uhyre sum den gang. Folk nevnte summen med ærefrykt lenge etterpå. Åtte dager senere brant Patxot lager, og selv omkom han i flammene. Nå ble Barcelona rammet av en hel rekke kriminelle dødsfall, og politiet kunne ikke finne noen løsning i det hele tatt. I en grøft fant noen arbeidere en prest drept av et dolkestikk. Samme dag ble liket av en litterat fisket opp av havnebassenget, drept på samme måten. I den etterfølgende tiden ble ytterligere ni mer eller mindre kjente personer myrdet i Barcelona. Politiet var fortvilet, opinionen krevde en synder og for syns skyld foretok de husundersøkelser på lykke og fromme. I denne forbindelse kom det en politimann til Don Vincente. Ved undersøkelsen falt en bok helt tilfeldig ned på gulvet, og hvilken bok! Den samme som ble solgt til Patxot for 557 pund. Don Vincente ble straks arrestert, men han nektet alt. Da nyttet dommeren «tortur». Han truet med å selge biblioteket hans på auksjon for å dekke saksomkostningene, og denne fryktelige trusselen virket fullkomment. Don Vincente brøt sammen, likegyldig hva de gjorde med ham, bøkene måtte ikke røres! Deretter tilstår han kaldblodig de elleve mordene.

 

I tilståelsen forklarte Don Vincente at hver gang han skilte seg fra en bok fikk han et anfall av melankoli. Han kunne ikke leve uten den boken! Han løp i desperasjon etter kunden, tryglet og ba om å få kjøpe boken igjen, men det fikk han aldri. Don Vincente tok da kjøperens liv – – -. Han ble dømt til døden den 19. sept. 1836, og ved domsavsigelsen forela dommeren munken, denne forhenværende klosterbibliotekvaren, det syndige med å ta elleve menneskers liv bare for bøkenes skyld.

 «Bøker» utbrøt Don Vincente, «uttal ikke det ordet med forakt. Mennesker er dødelige – verdifulle bøker er udødelige.»

————————————————

Kilde:digle_mini

Om norsk kriminallitteratur

Kvam, Lorentz N.

Oslo Damm 1942.

Om Roar Edmann

Roar Edmann født 1954 i Oslo. En mangesidig by med en fysisk størrelse som byr på en samling av gater, plasser, hus, havneanlegg og parker. Uansett hvordan man betrakter byen, så består den av en rikholdig historie. Jeg jobber til daglig i byarkivet som er Oslo kommunes utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling. Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune fra tidligere Aker kommune, og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Samtidig formidler vi kunnskap om Oslos historie, og stiller kildemateriale til disposisjon for ulike typer brukere. Mitt virke er konsulent i seksjonen for historisk arkiv. Min interesse innenfor litteratur foruten historiske, og samfunnsfaglige emner er allsidig. Hovedsakelig bestående av historisk og klassisk krim, romaner og reiseskildringer. Min favorittforfatter er Ken Follett.
Pin It

One thought on “Mannen som elsket bøker

  1. Pingback: Finn Diggle, vinn bøker | digglitt