Påskekrim for barn og barnslige voksne – del 1

 MORDET  I  GRANHEKKEN BORETTSLAG

(et eventyr for barnslige voksne)

 Hele uken hadde Laila og hennes mann beskåret gamle busker og trær, kvittet seg med råttent nedfall. Ryddet i gammelt rot fra hageboden og lagt mye av det i kompost haugen. Nå var det kun den overgrodde granhekken igjen. Solen stekte fra skyfri himmel og nattens vind med storm i kastene, var bare et vagt minne for Laila. Sliten dumpet hun ned i hagestolen og nøt det vakre april været. Med fuglekvitteret som søt bakgrunnsmusikk, kom søvnen smygende.

 I en hekk i den samme hagen, satt enkefru Gulspurv og nød samme solen. Hun ruget seg til i den nyinnkjøpte lenestolen, som var en vrengt polvott.

”Syng en kjærlighetsvise for meg” sa hun henvendt til naboen. Gamle Grå-Stær var blind, men det hindret han ikke i å sette i gang sitt vakre tonespill. Gulspurv lot tankene vandre tilbake til nattens hendelser og måten hun var blitt vekket på. Hvor vettskremt hun hadde vært da hun lå og lyttet til hekkens jamring i uværet og den ubestemmelige dunkingen utenfor. Forsiktig åpnet hun døren og en gul fugl sto og bruste med fjærene. Før hun kunne forhindre det, nærmest rullet den fremmede inn i leiligheten. Hun ropte forferdet at han ikke kunne brase inn på den måten. Den ukjente hadde sett på henne med stirrende sorte øyne og blafret med vingene, uten å ta hensyn til hennes protester.

Stadig på ”jakt” etter den perfekte mannen, lot hun seg sjarmere. Den gull-gule fuglen lente seg nonchalant opp mot veggen, selv om hun ba ham om å sitte ned. Han fortsatte å stirre utfordrende på henne og hver gang hun spurte om noe, bruste han med den flotte fjærprakten sin. Gul så en gylden anledning til å få seg en ny mann og de to hygget seg resten av kvelden.

I dag tidlig da hun slo øynene opp, var fuglen fløyet! Først ble hun fryktelig lei seg, men det tok ikke mange minuttene før hun var på vingene. Alle som ikke var i nærbutikken ”Den frodige Kompost”, var ute og ryddet og reparerte i hekken etter vindens herjinger. Gul, som hun likte å kalle seg, kastet et raskt blikk opp mot boligen til Ring von Due. Gud skje lov, tenkte hun, due paret hadde blitt spart denne gangen. Hun husket med gru hva som skjedde under fjordårets storm. Den enkle oppbygde leiligheten med egg og det hele, ble blåst i bakken av den kraftige vinden. Det var stor sorg i hagen da det ble kjent at det ikke var noe håp for de ufødte duebarna. Men Ring-duene var som turtelduene og snart var sorgen glemt. Eiendomsmegler Kråke Sveen hadde hjulpet dem med et forlatt rede i selveste edelgrana og i juni kom to små duer til verden.

”Den frodige kompost” som ble drevet av Gråspurvparet, var allerede fylt opp av sultne småfugler og sladderen gikk for fullt da Gul kom flygende. Alle kvitret og bød over seg for å få tak i alt det nye som nærbutikken hadde fått inn i løpet av uka.

”Ring von Due har klart seg i år” sa enkefrua blidt. Gråspurven grøsset i fjæra over kommentaren og det ble stille i et par sekunder.

”Ja, fine navn ha`rem, men døm  kan`ke bygge reir! Det er godt vi har eiendomsmegleren Kråke Sveen boende i hagen her.” sa spurvekjerringa som ikke klarte å holde munn lenge.

Granhekkens Kråke Sveen

Granhekkens Kråke Sveen

”Uff, det var så ille med de dueungene” sa Finken som var god venn med både politimesteren og eiendomsmegleren. Alle nikket enig før de igjen kvitret i nebbet på hverandre. Fru Gul fortalte i øst og vest om sin nye venn. Alle ville vite om det var noen de kjente.

”Å nei, det var en som var på gjennomreisene!” svarte Gul med nebbet i sky.

”Hva sa han og hva het han?”  Gul var flau over at hun ikke visste navnet hans.

”Vi var ikke så opptatt av å presentere oss” svarte hun lett

”Hvor kom han fra, da?” fortsatte de å mase. ”Kan vi få møte han snart?”

”Å nei, nei!” Gul ristet energisk på hodet. ”Han har reist, han – han er trekkfugl!”

”Jasså, har han reist?” Damefuglene snurpet nebbet og smugtittet på hverandre. Da spørsmålene igjen haglet over Gul, fikk hun det plutselig travelt og fløy av sted mellom trærne. Ute av syne, brøt latteren løs blant fuglene i komposthaugen og sladderen tok til på nytt .

”Ja, ja!” sa Meisemor og strøk en vinge over den blå hatten. ”I fjor møtte hun også drømmemannen, som viste seg å være den rømte undulaten til de vingeløse. Da han blei satt inn, viste hu seg ikke ute på en hel uke!” De andre nikket bekreftende på at de husket episoden. Burfugl ble sett på som forbrytere og de kastet stjålne blikk mot Huset der undulaten ble holdt innesperret. Det rørte seg borte i løvet og alle småfuglene skvatt til.

Granhekkens kanarifugl

Granhekkens kanarifugl

”Åååååå, han var guuuul som en kanari fuuul” sang den fulle Kaia. Han hadde tilbrakt natten på puben ”Trost & Bærè”.

Dagens høydepunkt var visning av en leilighet kl 12:00. Alle fra Granhekken, Bøkehekken og De store Trærne hadde meldt sin interesse. Om det ikke var for å bytte bolig, så ville alle se om forrige eier hadde gjort ordentlig rent etter seg. Mange fugler var blitt husløse, etter at de nye eierene av Det Hvite hus hadde beskåret hekkene. Kråke Sveen jobbet sent og tidlig for å skaffe alle bolig før den store klekketiden. Gul var tidlig ute, det var viktig å komme først i køen. Hun skvatt til da en skikkelse dukket frem fra den prangende «Til salgs» plakaten.

”Err det dy som er megleren?” den franske aksenten passet godt til den vevre skikkelsen. I høy-helte sko og ettersittende drakt sto den unge damen og vippet på en gren.

”Åh, nei, nei for all del, det er Sveen, det! Kråke Sveen.” Den andre som ikke forsto så godt norsk, sto bare og nikket.

”Linn Erle” Damen rakte frem en slank vinge og knikset med den lange stjerten. ”Jeg komèr rett i fra Frankrike, dette er mitt første bo i Norden.” Mer ble det ikke sagt, da Kråke Sveen i stor fart fløy inn i hekken med meiser,

Granhekkens Linn Erle

Granhekkens Linn Erle

spurver og annen småfugl på slep. Linn Erle smatt innenfor straks Hr. Kråke hadde flyttet «Til salgs» plakaten. Hun var effektiv og fløy fra rom til rom. Plutselig skar et gjennomtrengende hyl mellom grenene. Alle styrtet til. Frk. Erle holdt seg for nebbet og pekte med store øyne på den gule ballen som lå delvis opprevet inne på badet. Hr. Kråke slo forferdet ut med den ene vingen idet enkefru Gul skulle presse seg forbi. Hun ble feid i bakken og trodde knapt sine egne øyne da hun fikk se nattens gjest ligge død i visnings leiligheten.

Følg med, følg med! Les den spennende fortsettelsen i morgen….

Om Unni Steinsholt

Jeg er en voksen jente fra Nøtterøy som er over gjennomsnittet interessert i bøker. Har utgitt bok på Lulu - "Midtlivskrise" - 65 sider. Er bøkene spennende nok, leser jeg alt jeg kommer over.(Som sagt altetende) Krim ligger dog uten tvil mitt hjerte nærmest. Av mine kjæreste forfattere kan jeg nevne: Umberto Eco, Ken Folett, John Grisham, Gabriel G. Marquez, Cecilia Samartin, Jørn L. Horst , Tom Egeland.....og mange, mange andre.
Pin It

Kommentarer er lukket.