Påskekrim for barn og barnslige voksne – del 3

Episode 3 av «Mordet i Granhekkens borettslag»

Klok av skade, ga Hr. Kråke klar beskjed om at han skulle gå først. De som kom rett bak, kunne i etterkant fortelle at han hadde stivnet da de nådde tårnrommet. Med rullende øyne ropte han på Skjære-Riff. De hadde funnet lik nr 2! Fugleflokken flyktet hals over hode og ryktene om at en gal massemorder var løs i hagen, spredde seg med vingeslagene.

Granhekkens Domprost

Granhekkens Domprost

Tidlig neste morgen var Domprost Papen førstemann ved uterestauranten ”Fuglebrettet”. Han forsynte seg grovt av solsikkefrøene, sang et raskt ”Å du som mette liten fugl” før han fløy tilbake til sin dominerende hustru. Diskusjonen gikk også denne dagen høylytt om fuglemordene som hadde funnet sted og hvem disse underlige fremmede var. Brått ble de avbrutt av Dom prost Pappen sitt saktmodige fløytende ”hjuu, hjuu!” Alle så på hverandre, noe måtte ha skjedd og de fløy opp til den nytrimmede Løvhekken.  Domprosten satt stiv med sitt mektige røde bryst, han sa ingen ting, bare pekte mot bakken. Fuglene skrek om hverandre, noen dånte, andre ropte at det var katten. Forvirringen var total. Både Kråke Sveen og Politimesteren måtte bruke all sin røst for å få slutt på den hektiske kvitteringen, da fuglemord nr 3 var et faktum.

”Vi innkaller til fugleråd i Hagen, med pliktig oppmøte i Edelgrana kl 19:00”

”Nei, sku`du ha sett, nå står ikke værla til påske!” ropte Gråspurv.

Det hadde ikke vært verre tilstander i det lille hagesamfunnet siden fugleinfluensaen.

Enkefru Gul hadde akkurat kokt seg en kopp med larve te for å roe nervene, da frk. Bokfink smatt innenfor. De to var gode venninner og ville ta en prat før det store fuglerådet. Sist det ble holdt råd var da to rivaliserende ungdomsgjenger herjet i området. Ungskjærene og kråkene barket sammen og det hadde endt med tragedie. Det ble sagt at Skjær-A-gjengen hadde gjort det for å vise styrke overfor Krå-B-gjengen. De eldre fuglene hadde sin egen mening om saken og kunne fortelle at det ikke var første gangen skjærene drepte stærunger!

Hylet fra nærbutikken skar gjennom Hagen og samtlige fugler kom på flyende flekken. Gråspurv kjærringa hadde besvimt og mannen så ut som om han hadde sett et fugleskremsel.

”Hva har skjedd?” Den myndige stemmen til Skjære Politi hørtes over panikk kvitringen. Gråspurv klarte ikke å si et ord, men pekte med skjelvende vinge bakover i butikken. Skjære gikk nølende mot kompost lageret. Synet som møtte han, kom han aldri til å glemme.

”Hent brevduene” ropte han panisk ”dette er en sak for distrikts Skjæriffen.”

Dr. Lerke og distrikts Skjæriffen hadde kommet langveisfra til dagens fugleråd. Doktoren kunne fortelle at fuglearten var ukjent for ham. Alle fuglelikene hadde den karakteristiske oppblåste vommen og brystet. Den ene var fylt med vatt, de to andre med høy, eller tørket gress.

 ”Det ser rett og slett ut som om vi har en morder som stapper sine ofre fulle av gress og vatt slik at de kveles til døde!”

”Sykt, dette er sykt. Dette er skjærenes fantestreker!” ropte en stemme langt bak og ble bifalt av flere andre. Kråke Sveen rettet seg vaktsomt opp for å se hvem det var. Det ble stille nedover i rekkene da han sendte dem ”blikket”, ingen ville legge seg ut med Kråke. Stemmen hans runget utover fugleflokken.

”Innbyggere av Granhekken, Bøkehekken, Tornekrattet og de Store Trærne” han rettet ut den veldige vingen, for å favne hele hagen. ”Nå må alle samarbeide slik at mysteriet med de døde fuglene kan løses og at Hagen igjen kan bli et trygt sted å bo.

Funnet fra nærbutikken, var det mest skremmende. Politimester Skjære fortalte beveget om en hel kurv med egg, tilgriset av maling samt fjær fra ”et helt borettslag.” Flere gule lik var delvis nedgravd i komposthaugen.

”Dette er kun fugleskremsel, fugleskremsel fra de vingeløse” snøvlet Kaia, som hang mellom to halvfulle troster. De tre samt en Gjøkunge ble sett på som hagens løse fugler, så ingen lyttet til hva de hadde å si.

”Vi har innkalt natteravnene som vil patruljere området helt til morderen er tatt. Inntil da har alle forbud mot å fly ute om natta. Til slutt vil Domprost Papen, som har samlet et lite kor med Munker, holde minnegudstjeneste

Granhekkens natteravn

Granhekkens natteravn

over de døde fuglene. Takk for oppmøtet!” Med dette trakk Skjære seg tilbake på grenen. Koret nølte med spredt kvitring, før det gikk jevnt over i en rytmefast melodi med kraftige krystallklare toner. Det var korsang av ypperste kvalitet og Dom prosten nøt lovord i lang tid fremover.

Frk. Bokfink og Gul som satt høyt oppe i grana, la merke til at en av de vingeløse kom ut på terrassen og lyttet til det vakre tonespillet fra Edelgrana.

Det var nå daglig oppdatering i fuglerådet om massemordet i Hagen.

Gul og frk. Bokfink, eier av Granhekken Bokhandel satt og diskuterte hva de skulle gjøre. Frk. Bokfink bladde i en illustrert bok som viste bilder av malte egg og fugler som så ut som likene i Granhekken. Bokfink trodde absolutt ikke at det dreide seg om tagging eller barbarisk handling, slik politimesteren sa, men visste for lite til å overbevise Kråke og politimesteren. Hun trengte venninnens hjelp. Fru Gul visste ikke hva hun skulle tro og ville ikke ta stilling til noe, før hun hadde hørt hva de andre tenkte og mente.

Tidlig neste morgenen la Gul seg på vingene for å høre hva som ble sagt nede i butikken. Der var det som vanlig et kakkel ut av en annen verden, alle hadde hver sin teori om hvem som var serie morderen. En var helt sikker på at han hadde sett Gråtrost i ekstatisk flukt fra åstedet. En annen ropte at hun hadde hørt Kattugla fra bjerka, kanskje den hadde gjort det?

Granhekkens katten

Granhekkens katten

”Eller kanskje det rett og slett er katten!” ropte Spurvekjerringa. Med ett ble de oppmerksomme på enkefru Gul og praten stilnet. Alle visste at mannen hennes ble drept av katten til de vingeløse.

”Jeg tror nå fortsatt at det er skjærene!” sa Stæren hissig.

”Hvorfor er det alltid mine barn som blir misstenkeliggjort?” Politimester fru Skjære hadde også kommet ubemerket inn i butikken. ”Bare fordi min sønn trakk en stærunge ut av fuglekassa og at han ved et uhell døde? Min sønn er ikke ond, han var bare litt ubetenksom. Dessuten ble han bortvist fra Hagen på livstid! Nå er han voksen og har egne barn.” De andre sto flaue og hørte på følelse utbruddet hennes. «Dessuten, så var det hans egen far som måtte følge han til Hagegrensen, da han ble forvist!» stemmen til Skjære-mor var nå bare hese kvekk. Gul gikk langsomt frem til henne.

”Gå hjem, nå, Skjære-mor. Vi finner morderen til slutt, ikke tenk mer på det.” Hun ga Stæren et drepende blikk før hun fulgte den gamle tilbake til hekken.

Følg med! Les den spennende avslutningen i morgen….

Om Unni Steinsholt

Jeg er en voksen jente fra Nøtterøy som er over gjennomsnittet interessert i bøker. Har utgitt bok på Lulu - "Midtlivskrise" - 65 sider. Er bøkene spennende nok, leser jeg alt jeg kommer over.(Som sagt altetende) Krim ligger dog uten tvil mitt hjerte nærmest. Av mine kjæreste forfattere kan jeg nevne: Umberto Eco, Ken Folett, John Grisham, Gabriel G. Marquez, Cecilia Samartin, Jørn L. Horst , Tom Egeland.....og mange, mange andre.
Pin It

Kommentarer er lukket.