Påskekrim anbefalinger

Krim-vettregler for fjols til fjells

  • Legg ikke ut på langtur uten å ha lest en krimbok.
  • Meld fra før du leser.
  • Vis respekt for alle krim forfattere.
  • Lytt til erfarne litteraturelskere.
  • Vær rustet mot all litteratur, selv e-bok og Pocket bøker.
  • Husk lesebrett og briller.
  • Les ikke alene.
  • Vend i tide, det ligger alltid en krimbok og venter.
  • Spar på kreftene, se påskekrimmen på TV, hvis du går tom for spennende lesestoff.
  • Siste regel: Lær deg krim-vettreglene og følg dem!

Det nærmer seg påske og jeg har lagt turen inn til byen for å sikre meg noen godbiter til å ha med på hytta. På vei opp Tønsberg torg treffer jeg på en venninne. Jeg ser med det samme at hun har en pose fra Norli. «Hva har du kjøpt?» Jeg er alltid nysgjerrig på hva andre leser. Min venninne drar smilende opp en bok av forfatterduoen bak pseudonymet Lars Kepler.  Deres tredje bok «Ildvitnet» er parets beste bok hittil, skal jeg tro min venninne. Jeg forstår at jeg ikke har noe valg.

Ildvitnet«Ildvitnet» av Lars Kepler skal få være med på påskefjellet.

«Birgittagården» er et privat behandlingshjem for vanskeligstilte jenter mellom tolv og sytten år. Mange av jentene er selv skadere, rusmisbrukere, samt at flere av dem har spiseforstyrrelser og er svært voldelige.  Så blir en nattevakt og en av de unge jentene funnet drept. Tross blodsølet i rommet, blir den unge jenta funnet uten en blodflekk og hun holder hendene for øynene.  En annen ung jente forsvinner og mye tyder på at hun kan være morderen. Et spiritistisk medium tar kontakt med politiet. Hun lever av å lure folk til å tro at hun kan snakke med de døde og forlanger penger for å komme med opplysninger. Politiet avviser henne bryskt og til slutt ber hun dem desperat om å høre på hva hun har å si. Det er først når politimannen Joona tar kontakt med henne, at den vanvittige jakten på morderen settes i gang. Selv om «ildvitnet» har 550 sider, så er sceneskiftene i de 195 kapitlene med på å gjøre boken til en drivende og uhyre spennende opplevelse.  Du glemmer sol, snø og skiløyper når du setter deg ned med Keplers til nå «beste bok».

Dette er påskekrim både for dem som liker å nøste gåter og de som vil ha mye action, grøss og gru.

Når du har bestemt deg for å lese «Ildvitnet» så sett av hele natten, for dette er boken som får hodehåret ditt til å reise seg i en hanekam.  Den er rett og slett uhyggelig bra!

Inne i bokhandelen søker øynene mine mot hyllene med nyheter og krim. En bok som skiller seg ut er «Tysteren» av Jan-Erik Fjell. Av forsiden ser jeg at den ble kåret til vinner av Bokhandlerprisen i 2010. Spennende, det lover jo bra! Bok nr 2 er i boks.

Tysteren«Tysteren» av Jan-Erik Fjell:

I en luksusleilighet i Fredrikstad blir den søkkrike forretningsmannen Wilhelm Martiniussen funnet drept. Den spillegale Kripos etterforskeren Anton Brekke sendes nedover for å etterforske saken sammen med den lokale politietaten. Det er grunn til å tro at drapet er økonomisk motivert og snart viser det seg at mange hadde noe å tjene på at Martiniussen ble drept.

Den andre handlingstråden foregår i New York og begynner på sekstitallet. For å bli et fullverdig medlem av mafiafamilien Locatelli, må Vincent Giordano gjennom en formell «opptaksprøve». Han må ta livet av en tyster. Boken handler om store økonomiske verdier og mafiavirksomhet. Brekke begynner sammen med en politistudent å rulle opp flere historier som viser seg å ha sammenheng med drapet på en tyster i New York på 60-tallet. Flere historier flettes overraskende sammen til en snedig finale.  Jan-Erik Fjell serverer en krim full av overraskelser og troverdige personer.

Boken er så velskrevet at du ikke rekker å spise den planlagte Kvikklunsjen, før den smelter mellom fingrene dine.

Mens jeg står og leser baksiden på mitt andre bokvalg, overhører jeg en samtale mellom to unge jenter. De leter etter en forfatter som heter Paul McEuen, visstnok en anerkjent forsker innen nanoteknologi som har gitt ut en debutthriller han har kalt «Virus». Med vinterens epidemiske utbrudd av svineinfluensaen friskt i minne, vegrer jeg meg noe, men etter å ha lest baksiden legger jeg den i armkroken. Bokvalg nr 3 er et faktum.

Virus«Virus» er en innsiktsfull og spennende bok. Med tanke på at Spanskesyken tok langt flere liv enn hele 1. verdenskrig, har forfatteren tatt tak i hvor utsatt vår verden blir om høypotente biologiske våpen kommer på avveie.

Boken åpner med en scene fra Stillehavet, mars 1946. Løytnant Liam Connor er bokens helt og ekspert på biologisk krigføring. Han er utplassert gjennom den britiske hæren for å bistå den amerikanske marine i et ventet angrep.  En fiendtlig ubåt er i ferd med å spre verdens første biologiske våpen utover det amerikanske fastlandet. For å utslette alle spor etter supervåpenet blir det tatt en tragisk avgjørelse om å bruke verdens fjerde atomvåpen.

Sekstifire år har gått og Connor er nå en verdenskjent Nobelpris-vinner som arbeider med nanoteknologi på høyeste nivå. Så dukker det dødelige biologiske våpenet fra fortiden opp igjen, farligere enn noensinne. Med dagens teknologiske utvikling er dette en katastrofe. Kun Connor har nøkkelen til å stoppe det, noe som betyr at han er i livsfare. Den kinesiske drapsmaskinen Orkidè og hennes oppdragsgivere er ekstremt dyktige og brutale. Giftjakten er i gang og Connor er den eneste som kan stanse verdens sikre vei mot undergang.

McEuen skriver meget troverdig om trusselen. Her nytter det ikke med C-vitaminer eller en overdose med Appelsiner for å bli kvitt symptomene. Er du først smittet av «Virus», blir du ikke kurert før siste side er lest!

Med tre bøker under armen, vandrer jeg mot kassen. «Sjokkselgeren» som er plassert tett opp til disken, er som et påskeegg fylt med marsipan for oss bokelskere. Enda to bøker fanger min oppmerksomhet. Jeg løfter opp «Gutten som sluttet å gråte» og i ren refleks snur jeg gutten…unnskyld, boken og leser på baksiden. Den får definitivt være med til fjells!

 Gutten som sluttet å gråte«Gutten som sluttet å gråte» av Ninni Schulman:

Helten i Ninni Schumans bøker er Magdalena Hansson, en enslig mor og lokal journalist i Värmlandske Hagfors. Schumann skriver om bygdedyret og Janteloven. I «Gutten som slutten å gråte» slår en pyroman til. En august natt går alarmen i Hagfors: et hus brenner. Neste dag dør en 43 år gammel kvinne av skadene hun er påført under brannen. Et par dager senere står et hus til i flammer. Jakten på en seriepyroman er i gang.  Mordbrannene ligger som et tungt røykteppe over det lille samfunnet og Hagfors preges av uto og frykt. Magdalena trekkes inn i jakten på brannstifteren, noe som skal vise seg å være svært risikabelt. Jeg siterer fra boken:

Heten slo mot meg da ilden flammet opp. Lenge sto jeg helt stille og nøt det. Varmen lindret, og det vonde i brystet dempet seg litt. Så slukket jeg flammene og gjorde det samme om og om igjen, forestilte meg hvordan stuevinduet hennes ble knust og teppet under salongbordet forvandlet seg til et flammehav, hvordan flammene vokste, slikket veggene og fikk fotografiene til å falle ned, hvordan rosebildet krøllet seg sammen og ble tilintetgjort, hvordan røyken steg. Fylte hele huset. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gjemt meg i skogen og iakttatt henne der inne, sett henne rusle omkring med det fornøyde, selvgode smilet i ansiktet. Som om ingenting betydde noe.

Boken er en velskrevet blanding av hverdagsrealisme, spenning og troverdige personportretter.  Du tør nesten ikke å fyre opp i peisen etter å ha lest «Gutten som sluttet å gråte».

Den siste boken som har pirret min nysgjerrighet er «De usynlige». Med store bokstaver forteller bokens forside om: «Mørke hemmeligheter, farlige løgner og at sannheten må skjules for enhver pris». Etter å ha lest i dagspressen, om Romfolket som har inntatt Oslo er jeg nysgjerrig på hva denne boken har å fortelle. Baksiden av boken lover en stilfull «krim noir» fra Rommiljøet og etter en kort vurdering tar jeg også denne med meg.

De usynlige«De usynlige» av Stef Penny er en ypperlig bok for de som liker en blanding av krim og generell skjønnlitteratur. Privatetterforskeren Ray Lowell er innlagt med hukommelsestap etter et måltid hos en sigøyner familie. Gjennom tilbakeblikk får vi opptakten til etterforskningen av en forsvunnet sigøynerkvinne som har vært savnet i syv år. I følge hennes svigerfamilie har hun selv valgt å forlate sin mann og deres handikappede barn. Hoved temaet i boken er sigøynernes måte å leve på og deres fordekte familie relasjoner. Forfatteren klarer å tegne et troverdig bilde av deres lukkede miljø og tankesett. Han fører oss inn i en uhyggelig labyrint av løgner og fortielser.

«De usynlige» veksler mellom jeg-perspektivene til detektiven Ray og den sjarmerende 14-åringen JJ. Jeg likte godt bokens kapitler om den begavede sigøynergutten JJ, som fornemmer at noe er galt uten at han kan sette ord på det. Språket i boken er godt og rommer mye underfundig humor.

Ettersom sigøynere er et miskredittert folk, oppfordrer jeg til å lese denne gjennomførte krimboken med en dypere mening. Grav deg ned i tide, du kommer garantert ikke ut før boken er lest fra perm til perm.

Jeg dro Visa kortet og etter fire tastetrykk, var jeg lykkelig eier av fem bøker som fikk være med til fjells. Min mann kom til å døøø! -for han visste at etter endt skitur, ville jeg forsvinne inn i krim verdenen bestående av blodige historier og nervøse netter. Men det er nettopp det som er påskefjellet for meg. Masse krim! Krim i flere TV kanaler og mellom to permer. Han må bare leve med det…ehh, sa jeg ikke nettopp at han kom til å dø? He,he…de som lever får se.

Om Unni Steinsholt

Jeg er en voksen jente fra Nøtterøy som er over gjennomsnittet interessert i bøker. Har utgitt bok på Lulu - "Midtlivskrise" - 65 sider. Er bøkene spennende nok, leser jeg alt jeg kommer over.(Som sagt altetende) Krim ligger dog uten tvil mitt hjerte nærmest. Av mine kjæreste forfattere kan jeg nevne: Umberto Eco, Ken Folett, John Grisham, Gabriel G. Marquez, Cecilia Samartin, Jørn L. Horst , Tom Egeland.....og mange, mange andre.
Pin It

Kommentarer er lukket.