Visste du at påskekrimmen er 90 år i dag!

Påsken nærmer seg, og en god påskekrim hører med, men..visste du at påske krimmen er 90 år i dag!

Påskekrimmen oppsto i 1923, ved en ren tilfeldighet, og fra en middelmådig roman, og et svært vellykket reklamefremstøt. Fra da av ble Påskekrimmen et særnorsk fenomen. Krimlitteratur finnes i alle verdens land, og påske feirer man på en eller annen måte i de fleste land. Men den sterke koblingen mellom påske og krim finner man likevel fortsatt bare i Norge. Det hele oppstod i aftenposten lørdag 24 mars 1923, en uke før palmesøndag. Den kjente forfatteren Nordahl Grieg hadde skrevet romanen «Bergensbanen plyndres i natt» sammen med Nils Lie som var konsulent i Gyldendal. For å lansere boken fikk de god drahjelp av Nordahls bror Harald Grieg som var forlagssjef i Gyldendal, og som tok i bruk nye og utradisjonelle reklamemidler for å lansere boken.

paaskekrimmen_faksimile_aftenposten_large

Da boken ble lansert denne lørdagen, annonserte Gyldendal utgivelsen med en stor overskrift på avisenes førstesider som om det var en nyhets overskrift, men med et lite (avert) under, noe som ikke ble lagt merke til, og avisene og NSB ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget. Fordi annonsen lignet en redaksjonell sak, den var rett og slett en bok annonse fra Gyldendal forlag, ble mange folk lurt, og man trudde at Bergenstoget faktisk hadde blitt plyndra i løpet av natta. Den vellykkede markedsføringen hadde visse elementer av aprilspøk, og fulgte i grunnen opp plottet fra kriminalromanen, hvor ranet nettopp skulle finne sted natt til 1. April.

bergenstogetBoken ble skrevet under psevdonymet Jonatan Jerv, et fellespsevdonym som Nordahl Grieg og Nils Lie brukte. Nordahl Grieg hadde nettopp bak seg «Rundt Kap det Gode Haab», en liten diktsamling som ikke akkurat hadde gitt ham de helt store inntekter. Vennen Nils Lie, som også var student og fattig hybelboer i Kristiania, var på let etter å finne på noe som kunne sikre dem en liten inntekt. Tanken om en kriminalroman vokste fram, og de to vennene skrev annet hvert kapittel. Det møttes på en kafé i Hegdehaugsveien hver ettermiddag og leste for den andre bokens nyskrevne kapittel.

Oppstusset gjorde naturlig nok mange nysgjerrige på romanen, som umiddelbart solgte i over 7000 eksemplarer. Dermed brukte flere tusen nordmenn påsken 1923 på å lese krim, og det hevdes ut i fra dette at denne romanen, og markedsføringen av den, er opptakten til fenomenet «påskekrim».

Handlingen i boka går i korthet ut på at seks studenter stanser Bergenstoget oppe på høyfjellet og raner det.Snedig nok gjør de dette natt til 1. april (som var 1. påskedag i 1923), siden det vil få politiet til å tro at det dreier seg om aprilsnarr dersom noen varsler dem om ranet.

Nordhal Grieg og Niels Lie var ikke de første som brukte Bergensbanen som miljø for krimfortellinger. Allerede i 1910, året etter at banen hadde åpnet, kom Stein Riverton – pseudonym for Sven Elvestad – ut med « Mysteriet paa Bergensbanen».

 

 Filmsuksess fem år seinere.

Filmversjonen kom fem å senere, i 1928, og her var imidlertid handlingen forandret, slik at filmen forteller historien om et utspekulert reklamestunt. Filmen forteller om et velregissert reklamestunt, hvor Tom Heiberg får i oppdrag å starte en reklameoppgave for Bergensbanen. Han får med seg noen kamerater, og natt til 1. april slår de til, og raner passasjerene på toget. Når avisene skriver om det frekke overfallet tror alle det er en aprilspøk, og Bergensbanen blir en «snakkis». Tom har oppnådd sitt mål, leverer tilbake tyvegodset, får jobben som reklamesjef for togselskapet, og direktørens datter Grete attpå. Filmen har form av en romantisk komedie med to av datidens store stjerner som hadde hovedrollene, og det var påkostede og spektakulære scener, med ranere på flukt i flott fjellnatur. Budsjettet var rekordhøyt for at filmen skulle bli en suksess.

Filmen hadde urpremiere på Konsert-Palæet kino Bergen 17. september 1928. «Bergentoget plyndret inatt» ble meget godt mottatt av av filmanmelderne i norske dagsaviser, og vel 100.000 personer så filmen mens den gikk på kino i Norge i 1928-1929, og var den første norske storfilmen med internasjonale ambisjoner.

Den kan dokumenteres eksportert til Tyskland, Østerrike og Italia (Syd-Tyrol) under tittelen «Schneeschuhbanditen» (1929), til England (1929) under tittelen «Thin Ice» (eneste kjente, bevarte kopi), Sverige (1929 som «Bergenståget plundrat inatt»; totalforbudt som forbrytelsesinstruktiv og rettsforvillende), Danmark («Den maskerede bande», 1929), samt til Argentina, Paraguay og Uruguay, trolig også til Kina og Japan.

 

Her kan du se en trailer fra filmen:

 

 

 

GOD PÅSKE!

Om Roar Edmann

Roar Edmann født 1954 i Oslo. En mangesidig by med en fysisk størrelse som byr på en samling av gater, plasser, hus, havneanlegg og parker. Uansett hvordan man betrakter byen, så består den av en rikholdig historie. Jeg jobber til daglig i byarkivet som er Oslo kommunes utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling. Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune fra tidligere Aker kommune, og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Samtidig formidler vi kunnskap om Oslos historie, og stiller kildemateriale til disposisjon for ulike typer brukere. Mitt virke er konsulent i seksjonen for historisk arkiv. Min interesse innenfor litteratur foruten historiske, og samfunnsfaglige emner er allsidig. Hovedsakelig bestående av historisk og klassisk krim, romaner og reiseskildringer. Min favorittforfatter er Ken Follett.
Pin It

Kommentarer er lukket.